EN ISO 11611 Sveising
Den internasjonale standarden EN ISO 11611 spesifiserer minimumssikkerhetskravene for verneutstyr for sveiseoperasjoner og andre relaterte tekniske prosesser med sammenlignbare risikoer. Denne standarden gjelder sveiseklær beregnet på å beskytte kropp, hode og føtter til personell, unntatt håndbeskyttelse og f.eks. balaklavaer, forklær, ermer, gamasjer, bukser, jakker, etc.
Sveisere står overfor ulike risikoer i løpet av arbeidet: gnister, kortvarig kontakt med flammer, små sprut av smeltet metall, strålevarme og fare for elektrisk støt ved kortvarig kontakt med strømførende materialer må bruke egnet arbeidstøy for beskyttelse.
Krav til norm EN ISO 11611
Metallknapper etc, lommer og andre åpninger er tildekket. For å oppnå ønsket beskyttelsesnivå, skal jakke og bukse brukes sammen og overlappe med minst 20 cm.
Stoffet er flammebeskyttet, dvs. det vil slutte å brenne med en gang man fjerner varmekilden. Plaggene er ment å beskytte mot kortvarig utilsiktet kontakt med spenningsførende deler av en krets.
Hvis økt risiko for elektrisk støt, kan det være nødvendig med flerlagsbekledning. En økning i oksygeninnholdet i luften reduserer flammebeskyttelsen betydelig.
Forsiktighet bør utvises ved sveising i trange rom.
Klasse 1: Beskyttelse med lav risiko
Mindre risikabel, kortvarig sveising med lite sprut og lav strålevarme. Krav til sprut av smeltet metall: 15 dråper.
Klasse 2 : Beskyttelse mot større risiko
Beskyttende klær for risikabel sveisejobb og høyere strålevarme. Krav til sprut av smeltet metall: 25 dråper.
Denne normen finnes ofte sammen med andre normer som f.eks. EN 11612, EN 1149-5, IEC 61482 og EN ISO 20471.
EN 11611 har følgende piktogram, ofte plassert inne i arbeidstøyet:
